TESTAMENTE:
(Public Jan. 03rd 2008)
(Med tillegg av 7. august 2008, nederst)
Message --------------
From: Ole Östlund
To: Ola Flyum
Sent: Saturday, December 29, 2007 11:05 AM
Subject: "Testamente"
Hei Ola Flyum,
Som nevnt på telefonen i morges leser jeg med interesse i boken "Rinnans
testamente" om kommunistene i Norge under krigen.
Interessant å lese i kapittelet "Kommunistjegeren" på side 83, om uttalelse fra kommunisten "advokat Sylow" alias Hans Cappelen; "Hvilken rolle spiller det om en to-tre hundre av den store saueflokken mister hodet? Hovedsaken for meg og mine partikamerater er å få gjennomført det kommunistiske system bak tyskernes rygg."
Dette fikk meg til å minnes tidligere justisminister Andreas Cappelens retur av dokumentasjon om sabotasjen mot Kiellandplattformen, med påskriften "LIGG UNNA!"
Du kan lese mere om "Sabotasjen mot Kielland"
på internetsidene til FALK International http://www.kielland.org
http://www.multinet.no/~falk/
Selv skal jeg fortsette lesingen i boken om Rinnans Testamente. Synd at
ikke Sørlibrødrene fikk utgitt sitt manus for lenge siden.
Hjemmesiden til FALK International er som boken jeg i sin tid skrev om "Sabotasjen mot Kielland" skrevet for å skape debatt. Finner du uklarheter som bør kommenteres, justeres, vennligst si ifra.
Fortsatt God Jul og Godt Nytt År
Mvh Ole Østlund
--------------------------------------------------
Kommentar:
Boken Rinnans Testamente er ført i pennen av forfatterne Ola Flyum og Stein Slettebakk Wangen, og utgitt av Aschehoug & Co forlag 2007.
Stor del av boken omfatter, som anført på bokens siste omslagsside, avskrift av manus maskinskrevet av motstandsmannen Odd Sørli og hans bror Kjell Sørli etter Henry Rinnans diktat under landsviksetterforskingen høsten 1945. Manuset ble først funnet flere år senere og tilsendt Hjemmefrontmuseet i 1997 hvor det i dag er offentlig tilgjengelig.
Sørlibrødrene mente det var viktig å utgi manuset som hadde tittelen "Et kors i din panne". Spesielt opplysningene Rinnan kom med om norske kommunisters arbeide under krigen og sovjetiske anliggender, mente de var av stor interesse for fremtidens Norge.
Den i mailen ovenfor anførte uttalelsen fra kommunisten Sylow alias Hans Cappelen er i "Et kors i din panne" satt i en større sammenheng ( her fra manuset som gjengitt i boken);
"Rinnan forstår han er dumpet bort i et uhyggelig farlig spill, et spill som uten tvil dikteres fra Moskva, og som vil føre Norge ut i et enda værre kaos om det lykkes. Han bestemmer seg for å gjøre hva som står i hans makt for å avsløre dette.
Advokat Sylow (Hans Cappelen) forklarer Rinnan videre at det nå gjelder for denne hemmelige regjering å vise tyskerne at de kan beherske hvilken som helst situasjon i Norge. Som bevis har sentralledelsen besluttet at det den 28. november 1941 skal igangsettes en total streik blant alle fagorganiserte arbeidere i landet.
Sylow betror Rinnan i sin beduggede tilstand at alt er nøye planlagt, og alt er klappet og klart:
"Når signalet går den 28. nowember , klokken fem om morgen, vil all produksjon i Norge stoppe. Da først er det at vi kommunister skal bevise for tyskerne at vår regjering makter å få avblåst denne streik. Det vil falle oss svært lett, da de samme menn som har igangsatt streiken , er de ledende menn i den nye regjering."
Rinnan spør Sylow om ikke dette blir et noe kostbart bevis , da det jo er kjent på forhånd hva slags represalier tyskerne tok under den omfattende melkestreiken i Oslo, hvor 25 000 arbeidere streiket i 2 dager. Tyskerne har også dyrt og hellig lovet at hvis noe lignende gjentar seg , vil de slå enda hardere til.
Sylow svarer da kaldt og kynisk:
"Hvilken rolle spiller det om en to-tre hundre av den store saueflokken
mister hodet? Hovedsaken for meg og mine partikamerater er å få
gjennomført det kommunistiske system bak tyskernes rygg."
----------------------------------------------------
Hvem var denne kommunistiske sentralledelsen Hans Cappelen refererer til? Uttalelsene til Cappelen tyder på at de så seg selv som konkurrenter til NS og Quisling-regjeringen, og gikk ikke av veien for å inngå samarbeide med den tyske okkupasjonsmakten om det tjente deres egne maktpolitiske interesser for et kommunistisk styrt Norge. Der kan videre tolkes at disse menn må ha hatt sentrale posisjoner med sterk innflytelse i fagforbundene for å kunne igangsette og avblåse en generalstreik på så kort varsel som vi her hører.
Der er nærliggende å tro at vi her har å gjøre med samme gruppering som Viggo Hansteen tilhørte og som leder inn i mot den revolusjonære bevegelsen Mot Dag, som i 1936 gikk inn i Arbeiderpartiet, og hvis flere medlemmer fremsto som ledere av det norske samfunn etter krigen, med Motdagisten Einar Gerhardsen som statsminister i 1945, ref: http://en.wikipedia.org/wiki/Viggo_Hansteen.
Uttalelsen fra Hans Cappelen underbygger også at kommunistene (Mot Dag) hadde bakromskanaler inn til det øverste nivå innen den tyske okkupasjonsmakt. Hans Cappelen var også sentralt med i Milorg,
Kuppet til Hans Cappelen og hans sammensvorne lyktes ikke
i 1941, men det lyktes i 1945, ref: Den revolusjonære
bevegelsen Mot Dag
Viggo Hansteens kone Kirsten Hansteen ble i 1945 det første
kvinnelige regjeringsmedlem i en norsk regjering, ref; http://en.wikipedia.org/wiki/Kirsten_Hansteen
Kirsten Hansteen sammen med Randi Kluge og Birgit Schjødt stod bak
aksjonen "mot kvinner i forsvaret" under oppbygging av Tysklandsbrigaden
etter andre verdenskrig, (ref; http://en.wikipedia.org/wiki/Independent_Norwegian_Brigade_Group_in_Germany)
Andreas Cappelen (f.1915) var justisminister i Oddvar Nordlis regjering 1979/1980. Han er nær slektning av Hans Cappelen, og var også medlem av Mot Dag. Han var samtidig med Milorgs leder mot slutten av krigen - juristen Jens Chr. Hauge (1915 -2006). Andreas Cappelen hadde tidligere vært kommunal og arbeidsminister i Gerhardsens regjering før han etter mellomspillet med "Lyng-regjeringen" etter Kings-Bay saken kom tilbake som finansminister 1963-1965. Han ble i 1971 utnevnt til utenriksminister under Bratteli-regjeringen frem til folkeavstemningen om EF i 1972, før han kom tilbake som justisminister i Oddvar Nordlis regjering 1979-1980.
Hans og Andreas Cappelen tilhører samme gren av Cappelenfamilien i Norge som også omfatter forlaget Cappelen, ref; http://no.wikipedia.org/wiki/Cappelen_(slekt)
Under Andreas Cappelen som justisminister, ble daværende
statsadvokat i Rogaland og senere riksadvokat Georg Rieber Mohn rekruttert
inn til justisdepartementet. Da "Kiellandplattformen" havarerte
den 27 mars 1980 var der ingen statsadvokat i Stavanger til å ta
tak i etterforskningen.
Justisminister Cappelen sammen med daværende handelsminister Reiulf
Steen var sentrale i oppnevnelse av den offentlige havarikommisjonen etter
"Kielland". Den ble opprettet på rekordtid få dager
senere under påsken.
Riksadvokatembetet under Rieber Mohn avslo etter snuing av plattformen høsten 1983 og senere (1986/87) å igangsette ny etterforskning av havariårsaken basert på anmeldelser om eksplosjon og mulig sabotasje.
Terroraksjonen mot "Kielland" 27 mars 1980 overdøvet støynivået og kritikken som ble fremmet av "Moe-komiteen" gjennom "Kostnadsanalysen - norsk kontinentalsokkel" våren 1980, som hvis kritikken hadde blitt hørt kunne ha ført til store omveltninger i statens oljepolitikk, skattepolitikk og statlig engasjement. Herunder Statoils rolle, som statsoljeselskapet hadde tilkommet på bekostning av private norske og internasjonale oljeselskaper.
Den debatten tok grunnet "Kielland" aldri av,
og staten sikret kontrollen over pengestrømmen fra oljeinntektene
på bekostning av økonomisk frihet i samfunnet og næringslivet
forøvrig. Den gamle kommunistiske doktrine som var rådegivende
fra før 1930, om kontroll over arbeidsplasser og produksjonsmidler,
ble med utsikten for økende oljeinntekter utvidet til statlig kontroll
over kapitalstrømmen.
Med i dette spillet hørte også kontrollen over kapitalstrømmen
gjennom norske banker. Tidligere hadde venstresiden fått innført
offentlige styremedlemmer i bankene. Nå fulgte "jappetid"
med påfølgende "bankkrise" og statlig overtakelse
av norske storbanker som DnC (DnB) og andre, mens de private aksjonærer
tapte.
I så måte hadde i følge kommunisten Hans Cappelen, 123 tapte menneskeliv under "Kielland"-katastrofen en mindre rolle.
I dag mere enn 25 år etter katastrofen er foreldelsesfristen for drapsetterforskning i Norge trolig overskredet. Dette med foreldelsesfrist for mordetterforskning er i seg selv ikke en demokratisk rettstat verdig, men de folkevalgte har fortsatt et ansvar, og gjennom å utføre sin plikt kan de tapte liv få sin mening.
På vegne av det norske folk har FALK International rettet en anmodning til Stortingets Justiskomite om offentlig høring i "Kielland"-saken. Sentralt i en slik høring vil spørsmålet stå "Hvem visste hva og når?"
Ref: Stortinget.htm
Det er opp til Norges folkevalgte å få en avrunding på denne sak som er nasjonen verdig.
"Eksplosjonsteorien" kom til uttrykk i media etter inspeksjon av den snudde "Kielland"-plattformen høsten 1983. Det var så vidt ikke også det andre snuforsøket hadde blitt stanset grunnet tekniske problemer, forsinkelser, økt risiko og kostnadsoverskridelser.
Det var adv. Endresen i adv.fa. Kluge, Rage & Endresen som etter at jeg, Ole Østlund, fredag den 22 april 1983 fikk sparken som leder av det andre snuforsøket av "Kielland", ga uttrykk for - at hvis jeg lot teleksene fra Reinertsen om de tekniske mangler ved snumetoden ligge i skuffen - skulle jeg bli kontaktet for bygging av en ny 8mR seilbåt i stedet for 8N23 "Irene VI" som ble hugget opp av Risør Trebåtbyggeri A/S.
Snuing, ref; The second uprighting
attempt - summer 1983
"Irene VI", ref; "The dark side"
- Terror - harassment - racketering.
Dernest opplevde jeg "svart hav" og DnB (DnC) stanset kassekreditten, som førte til oppbudsbegjæring og Justismord.
Som nevnt i mailen til Ola Flyum ble boken "Sabotasjen mot Kielland" som utgitt i 1992 skrevet for å oppfordre til debat. Den debatten gjenstår å ta, ref summit - epost med KREATEAM - Jarle Johansen
Var det ikke en svensk minister som for få år tilbake sa; "Norge er den sista Sovjet-stat"
Tillegg av 7. august 2008:
-----------------------------------------------------
Namndalsavisa 21.07.2007 har en anmeldelse av boken "Rinnans testamente"
og Sørli brødrenes arbeide med manuset "Et kors i din
panne".
Her fremgår at Odd og Kjell Sørli ville utgi manuset umiddelbart, men andre maktpersoner i det norske samfunn etter krigen ville det anderledes. Brødrene fikk klar beskjed om at manuset ikke ville bli publisert og at de helst burde kaste manuset, ref Namdalsavisa http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article2888464.ece
Hvem var så disse maktpersonene som hadde slik innflytelse på Sørlibrødrene? Odd og Kjell Sørli var begge medlemmer av Milorg. Leder av motstandsgruppen var trønderen Herbert Helgesen, etter krigen aktiv i bl.a. Trondhjems Roklub hvor han i flere år var formann og sammen med Sørli trente nye rotalenter.
Idrettsengasjementet til Helgesenfamilien var også kjent før krigen fra Trondhjems Seilforening.
Etterkommere, nære slektninger av Herbert Helgesen ivaretar i dag familietradisjonene. Arild Helgesen er engasjert i såvel Trondhjems Seilforening som Nidaros Roklubb. Hans svoger Harald Krogstad er aktivt med i Trondhjems Seilforening hvor han de seneste år har innehatt festrollen som "Keiser over Cuba". Dattersønn av Herbert Helgesen, Morten Helgesen Busch var den første studenten som på slutten av 1990tallet fikk roinstruksjon av meg i rogruppa til Universitetet i Trondheim (NTNUI-roing).
Bakermester Örvar Helgesen var sentral i Trondheims forretningsstand med bl.a. medlemsskap i Rotary. Her var han nær omgangsvenn med mange personer med stor innflytelse, bl.a tidligere redaktør i Adresseavisen Frithjof Ålstedt.
Det var korte kontaktlinjene oppover i Milorg fra Herbert Helgesen til Milorgs ledelse Jens Christian Hauge, ref: http://www.multinet.no/~falk/Falk7.2.4.htm
Ref: også http://www.multinet.no/~falk/Profile.htm
Herbert Helgesen fikk med sine kontakter fra krigen stor innflytelse i sitt lokalsamfunn i Trondheim og omegn etter krigen, og en sentral rolle i Stay Behind i Trøndelag. Påvirkningen herunder også desinformasjon og mulig misbruk fra høyere hold er alltid tilstede innenfor hemmelige organisasjoner.
Herbert Helgesen hadde fra krigens dager god kontakt med OSS, forløperen til CIA. Det samme hadde en annen av Jens Chr. Hauges nære medarbeidere Gunnar "Kjakan" Sønsteby.
Mulige kanaler for planting av desinformasjon innad til CIA og MI6 var flere.
Der ble funnet avlytningsutstyr hjemme hos mine foreldre i Steinberget 11 dagen etter at Harald Krogstad besøkte de for noen år tilbake. Utstyret ble funnet på gulvet under bordet ved stolen Harald Krogstad satt i da han snakket med mor og far. Krogstad er konfrontert med dette, og har i e-mail benektet at han har noe med det å gjøre?
Se også overvåkning; Overvaakning.htm
Student Erik Tiller som i 1986 hadde sommerjobb på mitt kontor i Idungården i Trondheim studerte ved California Luthern University like utenfor Los Angeles. Hans far jobbet for Adresseavisen. Avdøde Ola J. Bugen som jeg leide kontorene i Idungården etter, ble forespeilet en stor fremtid i Adresseavisen.
Gjennom Erik Tiller kom jeg i kontakt med Sean Paul Fredsti som under mitt besøk i USA 1986 bistod med utarbeidelse av forretningsplanen for etablering av mitt amerikanske selskap OCO International Inc., USA. Det var gjennom Fredsti jeg fikk kjennskap til CCS - Communication Control Systems med kontorer i Los Angeles såvel som Washington DC og andre større byer også utenfor USA. CCS som da jeg snakket med dem høsten 1986 hadde inngående forhåndskunnskap om min person i Norge. Jeg ble fortalt at CCS hadde arabiske eiere og solgte bl.a. overvåkningsutstyr til CIA og andre.
Under mitt og Fredstis besøk i New York samme høst traff vi utenfor Sheraton-hotellet "tilfeldig" på min tremening Christian Østereng fra Trondheim. Østereng hadde tidligere frarådet meg å forfølge Kiellandsaken. Senere flyttet han til Oslo hvor han fikk leilighet i samme gård som Max Manus. I New York besøkte Fredsti et lokale i annen etasje hvor det ble solgt avlyttingsutstyr. I oppgangen møtte vi flere ortodokse jøder på vei ut. Slik kan jeg fortsette mine observasjoner til andre steder sakskomplekset har ført meg. Til hvilken nytte? I den Haag ble jeg av en person ved den amerikanske ambassade anmodet om å ved 21.00 tiden være på en restaurant med navn Max Manus. Der kom jeg i samtale med 4 israelere. Samme person ba meg ved avreise fra Schipol undersøke priser på Rolex-klokker og ringe ham på ambassaden. Jeg gjorde som han ønsket, men i hvilken hensikt?
Adresseavisen var av landets mest orienterte aviser under Treholtsaken. Treholt ble fengslet på Fornebu i midten av januar 1984. Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo hadde i januar 1984 utført metallurgiske undersøkelser på stål fra øvre brudd i stag D4 på "Kielland", og konklusjonen om sprengning var svært nærliggende.
På samme måte som støynivået etter "Kiellandhavariet" overdøvet Kostnadsanalysen (herunder korrupsjon i Statoil), overdøvet Treholtsaken påstanden om eksplosjon i stag D4, og sabotasjen mot Kielland.
Men Treholt var ikke den spionen i Norge den sovjetiske avhopperen Gordievskij (i følge oppslag i VG) rapporterte var en av KGBs 6-10 fremste spioner i verden. Til det passer ikke Treholts profil, ref Profile.htm
"Desinformasjonens kunst er å få motparten til å gjøre jobben for deg". I denne sammenheng dekkoperasjonen av sabotasjen mot Kielland utført av nordmenn med tilknytning til Rinnans advokat Sylow (Hans Cappelen) og hans kollaboratører, Osvaldgruppen og Milorg.
Boka "Nordsjøtragedien" kom ut kort etter Kiellandkatasrofen. Der beskriver dosent Carl M. Larsen tretthetsbruddet i stag D6 som årsaken til havariet. Dette skriver han i følge opplysninger gitt av journalist Bjørn Nilsen på PAX forlag i nær kontakt med sin daværende sjef prof. Torgeir Moan i havarikommisjonen. Boken retter et sterkt angrep på norsk rederstand og kontraktører, rovdrift på arbeidskraft i Nordsjøen, dårlig vedlikehold og sikkerhet, og med krav om bruk av mere penger på økt sikkerhet og sterkere plattformkonstruksjoner. NRK Dagsrevyen hadde store oppslag.
Våren 1984 har Bjørn Nilsen og Carl M. Larsen
en dialog i avisene som forstummer. Dekkoperasjonen går sin gang.
Senere når jeg høsten 1984 flytter til Trondheim med min familie
får jeg Carl M. Larsen til nabo i rekkehuset på Ugla. Samboer
til Carl M. Larsen er av Morset-familien i Selbu, som var av Rinnans største
motstandere på kommunistisk side under krigen. Snakket og skrev Carl
M. Larsen på falske premisser, eller mot bedre vitende?
Det må han som mange andre selv svare for. Hvem visste hva, når?
Som Torgny Hagerup uttrykker under "Til leseren" foran i boken
min om "Sabotasjen mot Kielland" utgitt 1992, "Man kan lure
noen mennesker hele tiden og alle mennesker noen tid, men man kan ikke
lure alle mennesker hele tiden."
Men de som ser sammenhengen på tidlig stadium må nøytraliseres, enten innlemmes i folden, eller "taes". Minnet om stortingsmann Erland Asdahl er klart. Erland kjempet for sannheten og det han mente var rett. Menneskelivet og menneskeværdet var viktig for Erland slik jeg lærte ham å kjenne. Livet er sentralt i vår kristne livstro, og kan ikke gjøres til noen salderingspost.
Erland fortalte meg at det hadde kommet ham for øre at han skulle "taes" - hva det måtte innebære av provokasjoner og trakasseringer.
Metodene er mange; bakvaskelser, ligningsvold, trenering i rettsapparatet, aktivitetsbegrensninger, arbeidsforbud, justismord og mere fysiske skader som punkterte bildekk, riper og bulker i bilen, strømbrudd, vannlekasje....... Værst er de som går utover kropp og sjel.
Hvor mange andre "skal taes" - - - -?
Er du en av de som "taes" - - - eller er du
blant de som "tar" andre - - -?
og hvor lett aksepterer du den urett som ikke rammer deg selv - - ?
eller er du med på å sette en stopper for denne galskapen -
- - ?
Trondheim 8. august 2008
Ole Östlund