Filmprosjekt - Utdrag av korrespondanse :
(Mottaker NN).

Date: Fri, 20 Aug 2004 21:09:24
To: NN:
From: Ole Ostlund
Subject: Filmprosjektet
Hei NN

Da det ikke ble noen rekreasjonstur på fjorden, og intet annet krever min oppmerksomhet, tar tankene igjen til å dreie inn på Kielland. Spørmålet ditt om "Kissinger" krever en bedre analyse enn du fikk av meg herom kvelden. Som jeg skriver i boken om "Kielland" på side 17 taler mye for at Herbert W. kissinger var MOSSAD agent. Forbindelsene mellom norsk etterretning og MOSSAD er kjent. Torgny Hagerup berører det i sitt forord "Til leseren" på side 7 i boken. Det var trolig MOSSAD og Mike Harraris kontakter til norsk etteretning (Hauge, Evang og deres etterføgere i E-tjenesten) som satte de på sporet til Lillehammer etter at de hadde mistet tråden da de kom til Oslo. Spørsmålet er om vedkommende norske MOSSAD-kontakt misinformerte MOSSAD og med vilje villedet de mot Bouchiki. I tilfellet spilte noen dobbelt. Faktum er ihvertfall at hovedmannen bak Lillehammermordet, Mike Harrari slapp ut av Norge.

Jens Chr. Hauge og norsk samarbeide med Israel om utvikling av kjernekraft er kjent. Atomforskningsinstituttet på Kjeller (FFI) hvor også Finn Lied kom ifra samarbeidet med norske redere innen Noratom for å kommersialisere atomkraft som mulig driftsmiddel ombord i norske båter, også for salg av teknologien internasjonalt.

Funnet av Bainitt i stålet der ladningen på Kielland var plassert tilsier at der har vært brukt særdeles hurtig sprengstoff. Med mitt begrensede kjennskap til sprengstoff er der to alternativer; Semtex eller strategisk atomladning utviklet for å sprenge bruer og tilsvarende konstruksjoner. Var stråling grunnen til at Kiellandplattformen måtte senkes etter snuing i stedet for hugges? Ref også internetsiden "Hva visste Kåre Willoch`" Strategisk atomladning ville være genialt for å lede eventuell mistanke mot andre, Sovjet (Spetnaz), mens ladningen egentlig ble skaffet tilveie gjennom samarbeidet Norge - Israel, ref også "Kanonbåtaffæren" før jul 1969 med Aker, Fred Olsen og Siem som hovedaktører og Jens Chr. Hauge som bakmann. Ref også møte på Aftenpostens kontor i Oslo søndag 23.10.1983, bokens side 184-185 og nyhetsredaktør Harald Brynhildsens oppførsel. Aftenposten og Schibstedgruppens eier Tinus Nagell Erichsen var under krigen en av Hauges medsammensvorne.

Under et av mine besøk i New York (Rockefeller Centre) som jeg fortalte om, innhentet jeg information om at Henry Kissinger var seksuell avviker. Å være seksuell avviker på slutten av 60-tallet, begynnelsen av 70-tallet kunne være grunn til at en person lot seg utsette for utilbørlig press. Personlig synes jeg ikke Henry Kissinger gjorde noen overbevisende innsats i Vietnam-forhandlingene, som skulle gjøre ham fortjent til Fredsprisen.

I følge mine Library research i Washington DC var det Henry Kissinger som under sin tid som minister besørget samarbeide mellom MOSSAD og CIA. Ethvert samarbeide som ikke baserer seg på 100% felles målsetning kan være gjenstand for manipulasjon og desinformasjon fra den ene eller annen part i hensikt å oppnå egne fordeler. Å forestille seg at MOSSAD også samarbeider med Mafiaen der de finner det hensiktsmessig skulle ikke være så vanskelig. Utifra ovennevnte analyse tror jeg vi kan plassere Dr. Herbert W. Kissinger Ph.D ganske bra og hans trolige forbindelselinjer til norsk eteretning såvel som amerikansk mafia. Det hører med til det totale bilde at Kissinger er av jødisk herkomst utvandret til Amerika fra Tyskland. Der er med jøder som med nordmenn, amerikanere, russere, engelskmenn, tyskere, muslimer og andre, at der er både gode og dårlige elementer. Tilsammen bør vi dog bekjempe "de dårlige". Samme lov og regler må i et rettssamfunn gjelde for alle uansett nasjonal herkomst.

Håper dette ikke blir for meget for deg. Ta dette som en del av grunnlaget for manuset til "storyen" i tillegg til boken og nettsiden. Som sagt - om ikke dokumentar - er her nok stoff til å lage en lengre "soap opera with basis in reality". Det er bare å samle skriverteamet for manus og den rette produsent, så er vi igang med meg som konsulent. Siste kapittel er kke skrevet. Resten av storyen blir til mens vi arbeider. Kan dette bidra til fleres "Ecconomic Freedom" er det mitt ønske. I mellomtiden håper jeg det går godt med ditt eget manus - keep focus sålenge.
Hilsen Ole

Date: Wed, 25 Aug 2004
To: NN
From: Ole Ostlund
Subject: Til orientering
Hei NN,
Det er i dag lagt ut gjenpart på nettsiden til FALK International, av min anmeldelse til Sør-Trøndelag Politikammer av 29.august 2004:
ref: http://www.multinet.no/~falk/
"The story keeps rolling"
mvh Ole
P.S. Den journalisten som er omtalt i vedlegget til boken er Svein Nic. Norberg og ikke Johansen som anført. Det vil ikke forundre meg om Henry Kissinger er "The deep troath" i Watergateskandalen. >............................... > (skrevet før senere fremkomne opplysninger om FBI-medarbeider?)

Date: Tue, 07 Sep 2004 17:11:37
To: NN:
From: Ole Ostlund
Subject: "Kielland"
Hei,
Til info: The story goes on... Kanskje tiden er kommet til å planlegge en tur til Los Angelos og Hollywood?
Vennlig hilsen Ole
Videresender mail til ansatt NNN ved NTNU
Date: Tue, 07 Sep 2004 08:22:54
To: NNN
From: Ole Ostlund
Subject: "Kielland"
Hei,
Håper du hadde en fin helg. Som tidligere nevnt for deg har jeg tanker om et møte med NTNU-dir Maurdal om "Kielland". Nedenfor finner du gjenpart av svar til en NTNU-student, som en av flere som interesserer seg for "Kielland" og stiller seg spørrende til NTNU sin befatning med saken. Når man blir klar over diverse professorers befattenhet med "Kielland" er det vel tvilsomt om Maurdal finner å engasjere seg? Vi får vel heller vente til saken en dag sprekker i utenlandske media - eller? Mvh Ole
Svar til stud NN,
Jeg har ikke tenkt å bry deg mere enn du selv ønsker, men i og med at du selv reiste spørsmålet om hvorfor "eksplosjonsteorien" som den er benevnt i fagmiljøet på NTNU ikke har har fått større oppmerksomhet føler jeg behov for å klarlegge en del faktiske forhold. Eksplosjonen skjedde i øvre del av stag D4. Hvis du har tilgang på undersøkelseskommisjonens rapport NOU 1981:11 "Alexander L. Kielland"-ulykken slå opp på fig 7.1.1 Betegnelser på stagdeler som er undersøkt. Av figuren som også er angitt på http://www.multinet.no/~falk/Falk1.3.htm fremgår at øvre brudd (eksplosjonsbruddet) på skråstag D4 ikke inngår i de stagdeler som er rapportert undersøkt. Det tilsier at Sintef ikke fikk seg tilsendt materiale fra eksplosjonsbruddet, og konkluderte deretter. Grunnen til dette må kommisjonen og dens oppdragsgivere svare for. Der er imidlertid utført undersøkelse av øvre brudd på tilsvarende skråstag D3. Fig 8.1.5 på rapportens side 316, viser bruddflaten ved nedre brudd på stag D4 på den stagdelen som var festet til D-leggen, ref: http://www.multinet.no/~falk/Falk6.1.1.htm
Sammenlignet med de andre bruddflatene gjengitt i rapporten fremgår spesifikke trekk ved pos. 1, 4, og 6 i tillegg til at der er en sprekk i materialet innenfor fliken angitt ved pos. 6. Dette bruddmønsteret forvirret meg lenge. Jeg kunne ikke finne noen forklaring på innbøyningene ved flikene pos 1, 4 også 6. Jeg hadde også vansker med å forklare hvilke krefter som kunne føre til disse deformasjoner, også den innvendige sprekken innenfor fliken, pos 6. Tanken befestet seg at noe annet enn bølgekrefter, vanntrykk og at staget hadde blitt hengende igjen på D-leggen før det ble revet løs, hadde forårsaket dette spesielle deformasjonsmønsteret? Det ville vært å forvente en bruddflate noe tilsvarende stag D3, rapportens fig 8.1.4 på side 314. Den forklaringen jeg sitter igjen med er at bruddflaten ved nedre brudd på stag D4 som angitt i rapportens fig 8.1.5, er manipulert (rettet ut) etter at D-leggen ble revet av. Det må ha skjedd før figuren er tegnet, før, i forbindelse med eller like etter at stagdelen ble skåret av D-leggen. Som de andre stagdelene ble også dette brakt til Statoils laboratorium på Forus. Eksplosjonen i øvre del av stag D4 medfører et kraftig undertrykk (tilnærmet vakuum i eksplosjonssenteret) som grunnet at staget er lukket i endene sprer seg oppover og nedover i stagdelene på D4. Samtidig slår eksplosjonstrykket ned i vannet og blåser opp en kraftig vannbølge som sprer seg i alle retninger. Bølgen slår opp under plattformdekket. Kort etter treffer den D-leggen og river den vekk. I tretthetsbruddet på D6 vil dette kunne avtegnes som 3 raster anhengig av hvilken last som førte til at bruddgrensen i restmaterialet ble oversteget (" 3 store bølger" - lastomfordeling ved at D4 går i brudd, bølgen som treffer plattformen og bølgen som treffer D-leggen). Det hydrostatiske vanntrykket av bølgen sammen med undertrykket innvendig i stag D4 medfører at staget imploderer, blir trykt sammen, i en avstand fra D-leggen som tilsvarer bruddspenningen i stålmaterialet på undersiden av staget der den hydrostatiske trykkdifferansen mellom overtrykk på utside og undertrykk på innside blir stor nok, hvormed staget sprekker og vann suges inn for å utjevne trykkforskjellen. Luft suges også tilbake inn i staget gjennom eksplosjonsåpningen for å utjevne det i eksplosjonsøyeblikket skapte undertrykk. Både luftstrømmen og vannstrømmen vil påvirke epoxyen og stålmaterialet. For øvre bruddstedet er dette dokumenter gjennom bilder av innkrøllede bruddflater, rustangrep som følge av avslipt epoxymaling og metallografiske undersøkelser av "Spiralen" utført av Sintef, ref egen rapport http://www.multinet.no/~falk/Falk2.3.htm
Deformasjon av nedre bruddsted fremgår av avbildet bruddflate på mellomstagdelen som ble plukket opp fra havbunnen noe senere og brakt inn til Tananger. Dette bruddbildet korresponderer med implosjonsbrudd, og avviker således med sin motpart opptegnet i fig 8.1.5 på rapportens side 316.
Når og hvem har hatt anledning til å manipulere bruddflaten på stagdel D4 som angitt i kommisjonens rapport? Fakta: På vei inn til Stavanger stanset slepet av D-leggen opp, angivelig for å kutte løs wire som var hengende etter? Opprinnelig tanke var å dokksette D-leggen i dokka til Kværner Rosenberg Verft, men det ble senere frafalt. Da D-leggen ankom Stavanger pekte D6 staget med tretthetsbruddet ut i været, synlig for alle, mens de langt kortere stussene til D4 og DE pekte ned i vannet. Dykkere fra Stavanger (Haaland?) fikk i oppdrag å tegne av bruddflatene til D4 og DE. Kommisjonens tekniske ekspert var professor Torgeir Moan. Senere samme dag ber sjøkaptein Kåre Holm seg fritatt fra kommisjonen. Til tross for at han "går fra borde" dykker han selv neste dag på D-leggen. Der ble inhentet sprengningsekspert fra Forsvaret, kapt. Kristian Rønning, som i sin rapport understrekte at der ikke fantes tegn på eksplosjon på tilgjengelige steder. (Han dykket ikke.) Det blir bestemt å skjære av stussene og bringe de inn til Statoil's laboratorium på Forus. Oppdraget med å skjære av stussene under vann tilkom Stolt Nielsen, samme firma som 3 år senere tilkom oppdraget med andre snuforsøk. Sjøkaptein Tryggve Westin er innvolvert i begge operasjoner. Arne Friis er inne i bildet. Stussene på D4 og DE ble skåret av under vann om natten og brakt til Forus. I følge Statoil's rapport tok det dobbelt så lang tid å skjære av D4 som DE. 14 april 1980 utkommer boken "Nordsjøtragedien" på PAX forlag. Kapitlet om teknisk årsak til havariet er skrevet av daværende dosent nåmere professor ved NTNU Carl Martin Larsen. Årsaken forklares ved tretthetsbrudd i stag D6 som avbildes. NRK journalist Bjørn Nilsen kunne senere bekrefte at Carl Martin Larsen satt på kontoret til PAX forlag og skrev sitt bidrag til boken i nær kontakt med sin daværende foresatte prof. Torgeir Moan i undersøkelseskommisjonen. Så langt fakta i denne omgang. Det hører med som et paradoks at jeg og min familie på midten av 80-tallet hadde leilighet i Arne Garborgs vei i Trondheim med Carl Martin Larsen som nabo på den ene side, og politibetjent Terje Hansen på den annen side. Carl Martin Larsens samboer (kone) var vistnok født Morseth. Morsethnavnet er kjent fra Selbu og motstandbevegelsen under krigen - Milorg - Jens Chr. Hauge. Morseth er også et navn innenfor den kommunistiske revolusjonære bevegelsen Mot Dag. Det samme er Friis-navnet, ref Arne Friis , Stolt Nielsen og andre snuforsøk. (se Friis Bull) ref: http://www.multinet.no/~falk/Falk7.2.htm
Vennlig hilsen Ole
P.S. "Kielland" saken i sin ytterste konsekvens berører hele det norske folk og det samfunn dere som er unge i dag, med tiden skal ta over og styre videre til det beste for dere selv og deres barn. ..............................................

Date: Wed, 08 Sep 2004
To: NN:
From: Ole Ostlund
Subject: Manus - filmprosjekt
Hei igjen,
I forbindelse med din delaktighet i manus-filmprosjektet finner jeg det ønskelig å tilføre deg mere viten om min person.
Vedlagte fil innehoder en del bakgrunnsstoff.
Filen ble skrevet og lagt ut på hjemmesiden min på NTNU da jeg leste der i feb 1998.
Min tid i militæret, først konflikten med SUF-ml på rekruttskolen på Værnes og senere tjenestetiden ved flyvedlikeholdsverkstedet på Kjeller, må ved senere ettertanke tydeligvis ikke ha gått ubemerket hen. Bemerket, ved å avverge en større venstrevridd politisk aksjon til skade for forsvaret, dernest bidra til å spare forsvaret for å skifte hovedbjelken på en F5 jager, og ved utarbeiding av en avhandling om "dataregistrering - nettverksplanlegging".
Lite visste jeg dengang at jeg senere i livet skulle krysse klinge med lederen av FFI på Kjeller, Finn Lied og hans nære bekjent og tidligere forsvarsminister Jens Chr. Hauge. Kanskje var det ikke tilfeldig at jeg den sommeren jeg virket på Kjeller fikk tilbud om jobb ved Akers systemavdeling i Oslo. Jens Chr. Hauge hadde gode kontakter med Aker. Jens Chr. Hauges våpendrager Kjakan Sønsteby var en tid leder for Akers oljedivisjon. Etter ham i stillingen fulgte en av hans nærmeste underordnede Tomas Egeberg. Det var Egerberg som uttalte etter at jeg kom tilbake fra møte med dir. Erik Solberg og flere andre av trønderske næringslivsledere I Trondheim før jul 1973; "Ole, you are a comming man in Aker".
Møtet i Trondheim gjaldt i utgangspunktet byggingen av Brent B dekket for Shell/Esso, som Aker hadde fått i oppdrag, men ikke maktet å levere i tide. Mitt ansvar var engineering og planlegging herunder produksjonsplanlegging. Med bistand fra trøndersk næringsliv som tilbød seg å bygge dekket på det som kort tid etter fremstod som Vigor i Orkanger, mannet ledelsen i Aker seg opp og flyttet byggeoppdarget med dekket fra Bergens mek Verksted til Aker Verdal. For Aker verdal ble dette fortsettelsen på et oljeeventyr som startet med byggingen av H3 plattformer og pågår den dag i dag. Bygging av Brent B dekket ble en god skole for Aker Verdal når det gjaldt krav til kvalitetssveising og sertifisering av sveisere.
Som sagt, jeg føler tiden er riktig for å planlegge en tur til Los Angelos og Hollywood?
Vennlig hilsen Ole
Om du ikke får frem bildene til filteksten tar vi det senere.