ARVEN ETTER HAUGE 2:

Gudmund Harlem (1917-1988) was a Norwegian politician for the Labour Party. He was Minister of Social Affairs 1955-1961 and Minister of Defense 1961-1963 and 1963-1965. He was also a physician, and the father of former Norwegian Prime Minister Gro Harlem Brundtland and former Norwegian minister of justice Hanne Harlem, ref;
http://en.wikipedia.org/wiki/Gudmund_Harlem

In her second term as Prime Minister for Norway Mrs Brundtland in summer 1987 neglected to present before the late King Olav V of Norway an appeal from FALK International's president Ole Ostlund to resume investigation of the "Kielland" case. Mr Ostlund had obtained technical evidence including metallurgical testing of material from "Kielland" proving the cause of the disaster to be sabotage by act of explosives. Mr. Ole Ostlund was in April 1987 given the honor of presenting the case in audience for the King Olav.

Due to Mrs Brundtland and her Cabinets negligence Mr. Ostlund returned from Houston, Texas to Norway, in order to persue this matter of great importance for Norway and the Norwegian people, postponing promotion of his own business.

Since then Mr. Ostlund has been advocating for obtaining support for reopening the case inside and outside Norway, and new investigation to take place by Norwegian Police authorities in cooperation with experts fom FBI and Scotland Yard.

E-mail to the Office of Prime Minister of Norway, of March 18. 2000.

Prior to leaving Houston for Oslo in September 1987, Mr. Ostlund had in writing asked for a meeting with Mrs Brundtland to discuss the matter, referring to his previous meeting with King Olav V on the same subject. Neither Prime Minister Mrs Brundtland nor her Minister of Justice Helen Bøsterud had time to meet Mr. Ostlund.

Image inntatt på side 200 i boken “Sabotasjen mot Kielland” utgitt 1992.

Utdrag fra bokens side 201; ”Skulle konstitusjonelt ansvar gjøres gjeldende måtte det bli som følge av at regjeringen Brundtland og justisminister Helen Bøsterud i 1987 vegret seg for å fremlegge saken for Kongen i Statsråd. Den 3.9.1987 sendte jeg telexanmodning til Statsminister Gro Harlem Brundtland om et møte i saken, med henvisning til at jeg tidligere det året, den 23 april 1987 hadde blitt vist den ære å møte Hans Majestet i audiens på Slottet i samme ærend. Etter samtalen med Kong Olav følte jeg meg styrket i bestrebelsene på at sannheten måtte frem i denne for Norge viktige sak. Jeg hadde under samtalen ikke kunne merke noe som tydet på at Kongen var informert om den reelle årsaken til havariet og at dette skulle dekkes over. For meg ble ikke ”Kielland” etter dette spørsmål om sannhet og rettferdighet alene, men også et spørsmål ved den konstitusjonelle styring av Norge. Jeg hadde jo fått bekreftet det som ikke skulle være mulig. At krefter i Norge kunne holde ”Kielland-saken” fordekt uten at Kongen, Regjering og Storting hadde gitt sin tilslutning. Mine betenkeligheter ble senere ikke avsannet men forsterket. Noen samtale med Statsminister Gro Harlem Brundtland fikk jeg aldri. Beskjeden fra statsministerens kontor var klar. Statsministeren ville ikke snakke med meg, selv etter at jeg hadde vært i audiens hos Kong Olav.”, sitat slutt.

Den hsøsten stanset DnC kassekreditten til mitt norske selskap O.C.Østlund A/S med den følge at jeg ikke hadde økonomiske midler til å fremme ankesaken overfor Stolt Nielsen angående kontraktsbrudd (snuledelsen av Kielland) inn for Høyesterett. Jeg gikk til oppbudsbegjæring av selskapet 17. mars 1988 i håp om at bostyrer ville se muligheten i Høyesterett. Konkursåpning fant sted 5. april 1988. Det viste seg at bostyrer var inhabil og jeg anmeldte ham til politiet for foskussling av boets midler uten at det nyttet. Konflikten med DnC numere DnBNor er omhandlet under Justismord og linkede sider.

Justisdepartementets avslag om ikke å fremme min klage over Riksadvokatens henleggelse av "eksplosjonsanmeldelsen" inn for Kongen i Statsråd, ble klaget inn for Stortinget 5. mars 1988. Kontrollkomiteen ferdigstilte sin innstilling i saken 4. mai 1988.............. uten nye tiltak eller konsekvenser for noen.

Utdrag fra boken side 203; Dette reiser flere prinsippielle spørsmål ved rettsikkerheten i Norge ettersom riksadvokaten utnevnes av Kongen i statsråd, dvs, den sittende regjering, uten at Stortinget er gitt mulighet til å vurdere hans kompetanse og integritet for stillingen. Den eneste mulighet Stortinget er gitt til å påvirke riksadvokaten er gjennom et stortingsvedtak å pålegge regjeringen å fremme saken for Kongen i statsråd – et Dokument 8 forslag.

HVEM VISSTE HVA – NÅR?
HVA VISSTE GRO HARLEM BRUNDTLAND?

Går vi tilbake i tiden til høsten 1983 og kampen om senking av riggen hadde Tentechs sivilingeniør Børseth på nytt fått påpakning fra Golar Nor angående sitt engasjement i ”Kielland-saka”. Børseth og Tentech var ledende i utvikling av det første FPSO - flytende produksjonsskipet. Leder i Golar Nor var Kaare Gisvold, Trondheim, tidligere leder for Nordex - samarbeidet mellom Volvo og Orkla, som kom til etter at "Volvo-avtalen" mellom Jens Chr. Hauge og Per Gyllenhammer "gikk i vasken". I dag sitter Kaare Gisvold som styreleder i Adressseavisen og er en sentral person i Trondheims næringsliv.

Trepartiregjeringen til Statsminister Willoch fra Høyre satt ved roret da kampen om senking av ”Kielland” kulminerte. Kiellandfondets leder Reme hadde kontaktet Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland for å få støtte til hugging av riggen. Brundtland vegret seg for å fremme saken hvis hun ikke var sikker på flertall for hugging, ref bokens side 204;

Avdøde Stortingsmann Erland Asdahl fra Senterpartiet uttrykte over telefonen 29. nov. 1983 at Stortinget var ført bak lyset. De yttre kreftene var så sterke at om Willoch ikke hadde stillt kabinettspørsmål ville riggen blitt senket likevel.

Men hva visste Gro Harlem Brundtland, datter til tidligere forsvarsminister og Mot Dagist Gudmund Harlem, nær venn av Jens Chr. Hauge?

Av boken ”Edderkoppen”, i sin tid skrevet av dagens TV2 nyhetsoppleser Pål T. Jørgensen og NRKs Viggo Johansen, fremgår at da Gro Harlem Brundtland ble statsminister første gang i februar 1981, var avtroppende statsminister Oddvar Nordli innstilt på at Rolf Hansen skulle overta som ny statsminister. Men Gudmund Harlem virket for sin datter med hjelp av Tor Aspengren i LO, som hadde god kontakt med Jens Chr. Hauge. Av ”Edderkoppen” fremgår at i et møte hjemme hos Bratteli den 1. februar 1981 ble Gro Harlem Brundtland utpekt som Nordlis ettterfølger.

Anmeldelse av sprengning som årsak til ”Kielland katastrofen” ble første gang innlevert til statsadvokat Even Fredriksen i Stavanger, 22. oktober 1983 omtalt i boken på side 182. Journalist Tore Johan Markhus hadde etter snuing av riggen i 1983 et lengre intervju med meg angående ”Kielland”, som aldri kom på trykk. Han virket senere noen år ved VG’s kontor i Oslo før han kom tilbake til Stavanger. Rolf Dyrnes Svendsen sitter i dag i redaktørskiktet i Adresseavisen.

Side 183 fra boken "Sabotasjen mot Kielland"

Året 1988 fremmet Høyres stortingsrepresentant Magnar G. Huseby i samråd med meg, spørsmål til justiminister Bøsterud i Brundtlands regjering, om å igangsette etterforskning av narkotika på ”Kielland”, og om dette hadde noen sammenheng med havariet. Etter dette ble Huseby utsatt for omfattende mobbing og trelefontrakassering. Noen etterforskning av de angitte forhold kom ikke i stand.

Mai 1989 sendte jeg brev til den nyoprettede ØKO-krim gruppen ved Oslo-politiet om korrupsjonsforhold innen Statoil innvolverende NPC/Kværner og Brown & Root. Etterforskning ble ikke iverksatt.

Under valgkampen i 1989 kontaktet jeg Carl I. Hagen under et folkemøte i Trondheim hvor Hagen lovte å se på ”Kielland-saken”. På forhånd hadde jeg utarbeidet en løpeseddel som ble delt ut til politiske valgkampboder i Trondheim sentrum.

Neste dag sto det å lese i Trondheimsavisa:

Den dagen den 8. september 1989 ”havarerte” Partnair’s rute 394 over Skagerak hvor 55 mennesker ble drept. VG’s overskrift på første side var: SABOTASJE? Sabotasje eller eksplosjon kan være årsak til den tragiske flyulykken i dansk luftrom i Skagerak kl. 16.57.

Statsminister Gro Harlem Brundtland avlyste valgkampen tre dager før valget. Der ble ikke gitt rom eller mulighet for noe mere debatt før etter valgnatten.

HVA VISSTE GRO HARLEM BRUNDTLAND?

---------------------------------------

I 1994 oppholdt jeg meg i Oslo i forbindelse med oppdrag for Norsk Kompetanse-Akademi.

Her støtte jeg ”tilfeldig” på tidligere russepresident ved Trondheim Katedralskole det året jeg var russ, Øystein Singsaas. Det var på den tiden Singsaas var ”veskebærer” for Gro Harlem Brundtland.

Gro Harlem Brundtlads tredje regjering, ref;
http://www.norgeslexi.com/politikk/regjering/regjeringer/brundtlands_tredje_regjering.html

Statsminister
Gro Harlem Brundtland 03.11.90 - 25.10.96
Statssekretærer
Bjørn Skogstad Aamo 09.11.90 - 05.03.93
Per Arne Bjerke 03.11.90 - 03.05.92
Sigrun Helene Løken 03.11.90 - 10.01.92
Ole A. Bjerrefjord 12.11.90 - 23.12.94
Svein Roald Hansen 10.01.92 - 04.08.95
Gerd Liv Valla 10.01.92 - 21.01.94
Øystein Singsaas 08.06.92 - 25.10.96
Norvald Mo 21.01.94 - 25.10.96
Morten Wetland 23.12.94 - 25.10.96
Martin Kolberg 13.07.95 - 25.10.96

Jeg kom ikke i befatning med Singsaas-navnet før i 2008, da andre i min familie ønsket Tor Singsaas som forretter ved fars bisettelse. Tor Singsaas er i dag biskop i Nidaros bispedømme.

Far var også i sin tid med i Milorg, ref tillegskommentar av 23.10.2008.

Front page: