MENNESKET I SENTRUM
(Uttalelse fra FALK International's leder Ole Østlund i forbindelse med nominasjonsprosessen til Stortingsvalget 2001, i de ulike politiske partier.)

Det er en skam at antall mennesker som lever under fattigdomsgrensen i Norge øker mens landet stadig blir rikere. Det tyder på alvorlig svikt i forvaltningen av våre ressurser. Mens produksjonsøkningen i Sverige siste år var over 5%, var den i Norge under 1 %. Har oljerikdommen blitt en sovepute?

Den største ressursen Norge har er ikke olje, fisk eller elektrisk kraft, men menneskene i landet. Det er den ressursen dagens politikere ikke makter å forvalte på en for fellesskapet god måte.

Ole Østlund

FREMTIDEN SKAPES - DEN VEDTAS IKKE !

Det Norge trenger er flere arbeidsgivere i konkurranseutsatte næringer. For å få det til må vi ha tilgang på produkter, markeder og være konkurransedyktige i pris i tillegg til at det må bli langt lettere å starte virksomheter i Norge.

Angående produkter og produktideer viser historien at nordmenn er særdeles kreative sammenlignet med mange andre nasjonaliteter. Vi er imidlertid ikke så flinke selgere, der er f.eks. amerikanerne langt mere suverene.

Ad konkurransedyktighet legger vårt høye skatte og avgiftsnivå en sterk demper på aktiviteten. Samtidig er det så tungt å starte nytt i Norge at mange går under før de har kommet i gang hvis de i det heletatt forsøker. Dette siste er noe vi kan rette på med på å gjøre det enklere å starte nytt og motvirke hemmende kartellvirksomhet. Til det trengs en mere effektiv konkurransepolitikk - Konkurransetilsyn.

Angående kostnadsnivå har vi nå en enestående sjanse til å bli konkurransedyktige hvis vi bruker noe av den oppsparte oljeformuen til å redusere skatter og avgifter slik at kostnader og priser på norske varer kan reduseres til et internasjonalt konkurransemessig nivå. Dermed vil etterspørselen etter norskproduserte varer kunne øke med økt behov for arbeidskraft innen disse næringer.

Behovet for økt arbeidskraft kan møtes gjennom omstilling, ved at flere (som aldri skulle vært) uføretrygdede føres tilbake til produktiv virksomhet og det samme gjelder overføring av arbeidskraft fra offentlig byråkrati. Dermed kan ryggsekken bli mindre samtidig som antall ansatte i produktive næringer øker og statens kostnader reduseres uten at dette går på bekostning av velferdssamfunnet, snarere tvert i mot.

Med den forespeilte økning innen fiskeri og oppdrettsnæring som prognosene viser, kreves økt sysselsetning innen næringen. Det avgjørende momentet vil da bli utvidet markedstilgang. Europa er et stort marked for norske fiskeprodukter og annen industriell virksomhet, men når over 60% av norsk eksport går til Europa er det andre markeder hvor vekstpotensialet er større.

Jeg tenker her i første omgang på USA og nordamerika. Ved økt markedstilgang for norske varer og tjenester på det nordamerikanske kontinet vil den skjulte arbeidsledigheten i Norge kunne reduseres forutsatt et konkurransedyktig prisnivå. Antall arbeidstakere i Norge er ca 2 millioner. Det utgjør mindre enn 20% av befolkningen i New York. For det nordamerikanske markedet å assimilere produkter tilsvarende 2 millioner arbeidstakere skulle ikke være usannsynlig forutsatt at de ønsker å kjøpe norske varer til det aktuelle prisnivå. Med dagens eksport til andre snakker vi i realiteten om et behov på økt norsk eksport tilvarende anslagsvis 300.000 - 500.000 arbeidstakere, som i dag utgjør den skjulte arbeidsledighet.

Her er det at en normalisering av Norges handelsforhold til USA kan spille en vesentlig rolle. Ved å gi USA økt tilgang på norsk olje og gass og større delaktighet i utvinning av samme utenfor norskekysten, kan Norge oppnå større markedstilgang også for andre produkter og tjenester enn olje på det amerikanske marked. Jeg tenker her spesielt på fiskeprodukter, men også på andre industriprodukter, ikke enbart tilknyttet oljeutvinning internasjonalt og annen maritim virksomhet. Samtidig vil et økt amerikansk landbasert engasjement i Norge styrke vår forsvarsevne. Naturgass fra midt og nordnorge kan kjøles ned og skipes på norske og amerikanske skip til østkysten av USA hvor det går inn i ledningsnettet i USA.

Det er utifra denne bakgrunn jeg i sin tid fremmet forslag om å utrede mulighetene ved et utvidet handelssamarbeide med USA. Et forslag Fremskrittspartiet landsmøte i 1995 bifalte med 2/3 flertall, men som Carl I. Hagen passivt motarbeidet - dengang, før og siden.

Her har norske politikere en utfordring. Et grunnlag er lagt gjennom mine tidligere kontakter med The Heritage Foundation i Washington og den respons jeg i den tid fikk på ovennevnte tanker. Ref. (1) brev fra Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt av 25 januar 1991 side 1 og side 2, og svar fra Heritage Foundation av 28. februar 1991, side 1 og side 2. Ref også innsendt forslag til Fremskrtittspartiets landsmøte 1995, som ble vedtatt med 2/3 flertall mot Carl I. Hagen og sentralstyrets stemmer.

Min sikkerhetspolitiske holdning er uforandret. Den er befestet gjennom myndighetenes og de andre politiske partiers unnlatelse til å følge opp sabotasjepåstandene mot Alexander L. Kielland-plattformen som fant sted i 1980 og hvor 123 mennesker mistet livet herav 27 briter og 2 amerikanske statsborgere.

Av sikkerhetspolitiske grunner er det i vestens interesse at utviklingen av ny teknologi innen sensitive områder som f.eks undervanns produksjon av olje og gass skjer under politisk stabile og sikre forhold. Av denne grunn har jeg holdt fast ved å utvikle egne ideer gjennom eget selskap i USA. Fremtiden vil vise i hvilket omfang Norge kan trekke nytte av ny kostnadsbesparende teknologi. De politiske partier kan gjennom sin politikk og sine representanter på Stortinget bidra til å legge rammebetingelsene til rette for at så kan skje. Det gjelder både økonomiske og forsvarspolitiske rammer.

Jeg vil avslutningsvis gi min støtte til det arbeide som gjøres for å rette opp kårene til våre nordsjødykkere. Gjennom de 30 årene oljevirksomheten har foregått på norsk sokkel har disse havets cowboyer satt liv og helse på spill for å hente opp «det sorte gull» . Senskadene er mange både på kropp og sjel. Som stortingsrepresentant vil jeg gjøre mitt til å medvirke til at rettferdigheten seirer.

Trondheim mars 2001 Ole Østlund

(1) Referansen til korrespondansen med the Heritage foundation, 4de siste avsnitt er inkludert 22. des. 2001.
God Jul - og Godt Nytt År.