1.9 RETTSIKKERHET
Sier dette noe om Rettsikkerheten i Norge????
En stat hvor høyesterettsdommere og riksadvokat utnevnes av den til enhver tid sittende regjering uten Stortingets godkjennelse kan ikke sies å være en demokratisk rettstat. Stortingets godkjennelse bør innhentes med minst 2/3 helst 3/4 flertall.
Hva gjør våre politikere? Flere snakker seg varme om økt rettsikerhet og vern om enkeltindividets trygghet og rettigheter, men hva gjenspeiler virkeligheten? De senere år har flere rettslige overgrep kommet til overflaten hvorav "Liland"-saken er den mest kjente.
Hvorfor gjør ikke politikerne noe i de konkrete saker? Blandt de fremste forkjempere for lov og orden er Fremskrittspartiet. Under valgkampen i 1989 lovte Fremskrittspartiets formann Carl I. Hagen å hjelpe frem en etterforskning rundt teoriene om at oljeplattformen Alexander Kielland ble sprengt. Hva har Hagen gjort utenom å sende brev til avdøde statsminister Jan P. Syse med anmodning om seriøs behandling av saken? Hva har senere statsministere gjort, Bondevik, Stoltenberg og før det Harlem Brundtland, Willoch?
Hvorfor fremmer ikke Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet et Dokument 8 forslag i Stortinget med begjæring om at regjeringen må legge frem saken for Kongen i Statsråd? I henhold til norsk forfatning er det kun Kongen i Statsråd som har instruksjonsmyndigehet overfor en unnfallende Riksadvokat.
Det heter at unnfallenhet er den værste form for korrupsjon. Mange opplever at saker blir trenert og forsinket på grunn av "sommel" i saksbehandlingen med den virkning at mulighetene skussles bort. Forsinket behandling i byggesaker, trenering i rettsapparatet, trenering i bobehandling, sviktende etterforskning, unnlatelse av å oppnevne sakskyndige domsmenn. Eksemplene er flere og mange...... Foreldelsesfristen for økonomisk kriminalitet i Norge er 10 år og for mord 25 år.
Mediene kalles den "fjerde statsmakt". Underforstått at der Storting, Regjering og Rettsapparat/domstoler ikke fungerer fremstår mediene som et korrektiv. Men hvor er dette korrektivet i "Kielland"-saken? I stedet for å avdekke er også mediene med på å tåkelegge og fordekke sannheten fra å komme frem. Slike forhold er ikke en demokratisk rettstat verdig.
Det som skjer i en sak kan også skje i andre saker. Derfor er det av konstitusjonell betydning å få belyst forholdene i konkrete enkeltsaker som "Kielland" for derigjennom å kunne finne ut hva som foregår og hvem som trekker i trådene. Dette for å kunne forhindre at tilsvarende saker skjer igjen. Derfor må "Kielland"-saken ikke bare undergå ny etterforskning av norske politimyndigheter i samarbeid med internasjonal ekspertise fra Scotland Yard og FBI, men også gjøres gjenstand for en Stortingshøring. Det samme spørsmålet som sto sentralt i "Watergate"-saken er også fremtredende i "Kielland"-saken; "hvem visste hva når?"
Har vi "mafia" i Norge? Det er på tide at norske politikere tar dette spørsmål på alvor. Hvilke metoder bruker "den norske mafiaen" for å fremme og beskytte sine interesser. I USA og andre land er mafiaen kjent for å bruke alle tenkelige metoder, utpressing, trakassering, bestikkelser, avlytting, innfiltrasjon, fallgroper, ................ Er norske politikere, embetsmenn, advokater, saksbehandlere,..... utsatt for utilbørlig påvirkning/press som igjen fører til de samme personers unnfallenhet?
Politikere og embetsmenn i rettsvesenet er blant mafiaens målgrupper for å skaffe seg innflytelse og unngå rettslig forføyning. Er det derfor den ellers så svært taleføre Carl I. Hagen er unnfallende og ikke viser større initiativ i "Kielland"-saken?
Det virker imidlertid også som noen på den politiske arena ser seg tjent med "den norske mafiaens" virksomhet. Pengeforbruk og overskridelser i oljevirksomheten så vel som store deler av offentlig og annen virksomhet fører gjerne til økt behov for arbeidsplasser. Det som imidlertid ikke tenkes på er at økt timeutgang fører til økt kostnadsnivå og i neste omgang svekket konkurranseevne med fare for tap av arbeidsplasser. Hvor står NHO og LO i dette spørsmålet? Samarbeidet mellom mafia og styresmaktene i Russland er kjent fra bl.a. omtale i norsk presse. Er der tilsvarende forhold i Norge?
